Hva heter du og hvor gammel er du?
Thomas Andresen, 47 år.
Hvor i landet holder du til?
Holder til i Degernes, Rakkestad kommune.
Kan du fortelle oss litt om din gård og hva som inspirerte deg til å drive med lokalmat?
Vår gård, Lillerud, er et lite stykke land på noen få mål, hvor vi med stor entusiasme har begynt å bygge opp en markedshage. Inspirasjonen bak å drive med lokalmat springer ut fra et ønske om å bidra til et bærekraftig matsystem og å kunne tilby ferske, næringsrike grønnsaker til vårt lokalsamfunn. Vi har ambisjoner om å dyrke et bredt utvalg av grønnsaker på rundt 4-5 mål land. I tillegg til vårt fokus på planteproduksjon, ser vi også frem til å inkludere dyrehold på vår lille gård. Vi planlegger å ha tre sauer som vil bidra til gårdsdriften ved å hjelpe til med krattkontroll og gi talle som kan brukes til kompostering for å få en rik jord. Dette steget mot blandet drift reflekterer vårt mål om å skape en helhetlig og integrert tilnærming til landbruk, hvor vi kan utnytte alle aspekter av gården til å støtte et lokalt og bærekraftig matnettverk Vår tanke med Lillerud er drevet av en lidenskap for jordbruk og en tro på viktigheten av lokalmat for å styrke samfunnet, miljøet, og økonomien. Vi er inspirert av muligheten til å gjøre en forskjell, en plante og et dyr om gangen 🙂
Hvor lenge har du drevet med lokalmat?
Vi begynte i fjord høst, altså 2023.
Fortell litt om deg selv og hvorfor du har valgt å jobbe med lokalmat?
Min fascinasjon for å gro ting ble født i en stor hage, der jeg tilbrakte utallige timer med mine besteforeldre som dyrket et mangfold av grønnsaker. Disse tidlige erfaringene plantet et frø i meg, en kjærlighet for jordbruk som vokste seg sterk over tid. Til tross for å ha vokst opp i byen, førte veien meg til en landbruksskole for å fordype meg i denne lidenskapen. Etter år i byen, hvor min kone og jeg oppdro våre barn, fanget drømmen om et mer jordnært liv oss. Vi grep sjansen til å bygge opp Lillerud, vårt eget småbruk, da barna planla sine egne veier. Overgangen fra by til land har vært en berikende reise vi aldri har sett tilbake på. Å dyrke lokalmat på Lillerud føles som en naturlig forlengelse av min barndoms glede ved å se ting vokse og blomstre, og gir en dyp mening til vårt daglige arbeid.
Hva produserer du på gården og hvor stor er din drift?
På Lillerud produserer vi et bredt utvalg av grønnsaker, rundt tretti forskjellige sorter, for å være nøyaktig. I fjor var våre hovedprodukter tomater, agurker, poteter, og ulike salater, som ut-gjorde salget vårt. Dette året tar vi et stort skritt videre og utvider virksomheten betydelig. Med vårt fokus på markedshage-konseptet, vil produksjonen i år foregå på omtrent ett mål. Men vi stopper ikke der; vi har ambisiøse planer om å utvide til 4, kanskje til og med 5 mål over de kommende årene. Dette er et ledd i vår strategi for å øke mangfoldet og tilgjengeligheten av våre produkter, samtidig som vi opprettholder en nær og bærekraftig tilknytning til jorden vi dyrker på.
Hvorfor er lokalmat viktig for deg?
Lokalmat er fundamentalt viktig for meg fordi det omfavner bærekraft, samfunnsengasjement, og helse. Det handler om mer enn mat; det er en bevegelse som støtter småskala produsenter og knytter forbrukere nærmere matens opprinnelse gjennom åpenhet og direkte dialog. Ved å velge lokalmat bidrar vi til å styrke lokaløkonomien, fremme sesongbasert spising, og bevare genetisk mangfold av avlinger.
For meg symboliserer lokalmat en måte å leve på som verdsetter samfunnet og miljøet. Det er et skritt mot å bygge mer selvstendige lokalsamfunn og en dypere forståelse og respekt for maten vi spiser. Dette engasjementet i lokalmatbevegelsen er en måte å bidra til en positiv endring, og det er derfor det er så viktig for meg.
Som bonde kan man møte på utfordringer. Hvilke utfordringer har du møtt på og hvordan har du overvunnet dem?
Vår reise som bønder har vært både utfordrende og givende, med en bratt læringskurve som har testet vår besluttsomhet og kreativitet. Fra å dyrke i en byhage til å drive et småbruk, har overgangen krevd en frisk oppdatering av mine tidligere kunnskaper fra landbruksskolen. En av våre første utfordringer var å finne økologiske frø og det riktige utstyret for en drift som forsøker å minimere bruken av maskiner. Informasjonen om hvordan de ulike plantesortene best trives, samt å sikre god jordhelse og finne nødvendige ressurser, var utfordringer vi måtte takle.
Vi møtte også på tøffe klimatiske utfordringer, spesielt da en uventet tørkeperiode tidlig i sesongen førte til at mye av det vi hadde dyrket tørket ut. Denne hendelsen lærte oss verdien av et effektivt vanningsanlegg og viktigheten av god planlegging. En annen lærepenge var behovet for robuste konstruksjoner, noe vi erfarte da snøen tok ned taket på vårt drivhus. Det har tvunget oss til å tenke nytt om hvordan vi bygger og vedlikeholder infrastrukturen på gården.
For å overvinne disse utfordringene har vi lært oss å være mer tilpasningsdyktige, bedre planleggere, og mer oppfinnsomme. Vi har søkt råd fra andre bønder, deltatt i nettverk for småskala landbruk, og stadig søkt ny kunnskap for å forbedre vår praksis. Ved å omfavne disse utfordringene har vi ikke bare blitt bedre bønder, men vi har også styrket vår forpliktelse til bærekraftig landbruk.
Kan du dele en spesiell suksesshistorie eller et stolt øyeblikk du har hatt som bonde?
En markant suksesshistorie for oss som småbrukere var byggingen av vårt eget 50m² drivhus, kombinert med ankomsten av våre første høner.
Hvordan ser du for deg utviklingen av gården din i fremtiden?
Fremtiden for vår gård, Lillerud, er fokusert på bærekraftig vekst og diversifisering. Vi planlegger å utvide dyrkbart areal fra 1 til 4-5 mål, noe som vil tillate oss å øke produksjonen av økologiske grønnsaker betydelig og introdusere flere varianter til vårt sortiment. Videre ser vi for oss å forbedre vår infrastruktur, spesielt ved å bygge flere drivhus. Vi ønsker også å øke antallet høner og introdusere sauer for å fremme et mer integrert og selvstendig gårdssystem. Gjennom disse tiltakene håper vi å styrke vår tilknytning til lokalsamfunnet ved å tilby et bredere utvalg av høykvalitets, lokalt produserte matvarer, samtidig som vi bevarer og forbedrer jordhelsen slik at vi kan produsere mer på mindre areale samt sørge for at grønnsakene er fulle av næring.
Så må vi selvsagt høre med deg, hva er det beste redskapet eller utstyret du har på jobb?
Det må være ugresshakka som er en trofast følgesvenn når jeg rusler rundt mellom bedene.
Har du implementert noen rutiner, maskiner eller praksiser som har økt din effektivitet?
Så langt har vi ikke kommet ennå.
Hvis du kunne bestemme, er det noe du ville ha endret på i dagens matsystem?
I dagens matsystem ville jeg prioritert støtte til lokalmat, fremmet økologisk produksjon, og gjort det enklere for småprodusenter å selge produktene sine, inkludert til større kjeder. Ved å knytte forbrukere nærmere til lokale bønder, styrke miljøvennlig landbruk, og fjerne barrierer for småskala produsenter, kan vi bygge et mer bærekraftig og rettferdig matsystem.
Lokalmat er stort sett en fulltids livsstil, men har du en annen hobby på si?
Ved siden av å dedikere meg til lokalmat og gårdsdriften, har jeg en annen jobb hvor jeg arbeider omtrent 10 dager hver måned. Dette gir en fin balanse og sikrer en stabil inntekt mens vi jobber mot målet om å kunne leve fullt og helt av gården på sikt. I tillegg til dette, er skriving en viktig del av livet mitt. Jeg har allerede utgitt en bok og jobber med flere andre prosjekter. Blant målene mine er å skrive om småbruk, grønnsaksproduksjon og hagearbeid.
Har du en fun-fact om gården eller produktene deres?
En overraskende fun-fact om livet på gården vår er musenes tilstedeværelse, som virkelig tok oss på senga. Vi har oppdaget at gården tiltrekker seg en imponerende mengde av disse små skapningene, spesielt om vinteren. Dermed har en uventet årstidstradisjon oppstått: Vår store vinterutfordring er å se hvor mange mus vi kan fange før våren melder sin ankomst. Det har blitt en slags uoffisiell ‘konkurranse’ som bringer litt ekstra spenning til de kalde månedene, og holder oss på tå hev mens vi venter på at dyrkingssesongen skal starte igjen.
