Rethink Food har levert en omfattende rapport om det norske matsystemet i 2035, og deres innsikter gir oss verdifull informasjon om de kommende utfordringene og mulighetene innen landbruket og matproduksjonen. Her er en grundig gjennomgang av Rethink Food's viktige anbefalinger for å oppnå et bærekraftig matsystem i 2035.

Hovedanbefaling: Bærekraft lønner seg

Rethink Food legger klare føringer: Det må lønne seg å produsere mat på en bærekraftig måte, samtidig som det må være en økonomisk ulempe for å velge snarveier som påfører samfunnet merkostnader. Dette prinsippet bør være sentralt for alle beslutningstagere, fra myndigheter til næringsliv.

Hvorfor: Dagens marked favoriserer ofte mat produsert etter dårlige standarder, derfor er det nødvendig å endre insentivstrukturen slik at bærekraft blir en lønnsom investering.

Eksempel: Introdusere insentiver som skattefordeler eller økonomiske belønninger for produksjon som oppfyller høye bærekraftstandarder, samtidig som bøter eller avgifter pålegges for brudd på disse standardene.

Prioriterte anbefalinger: Veien til bærekraft

1. Ansvarliggjøring av markedsaktørene

Rethink Food foreslår en bransjeavtale mellom stat og næring for å utvikle måleparametere, standarder og indikatorer for bærekraft og mat. Markedsaktørene må ta ansvar for bærekraften i primærleddet ved å implementere transparente retningslinjer og sikre at bærekraft blir en sentral faktor i hele verdikjeden.

Hvorfor: Uten felles retningslinjer er det vanskelig å måle fremgang og implementere endringer. En bransjeavtale skaper en standardisert tilnærming til bærekraft.

Eksempel: Utvikle og vedta kriterier for bærekraftsertifisering som alle aktører i matvarekjeden må oppfylle for å sikre en enhetlig forståelse av bærekraft.

2. Sett maten først i politikkutforming

Arealplanlegging må prioritere vern og aktiv bruk av matjord og beitearealer. For å skape en bærekraftig planet for fremtidige generasjoner, må vi anvende planetens ressurser på en smartere måte. Dette innebærer en helhetlig tilnærming til arealforvaltning som setter matproduksjon i fokus.

Hvorfor: Matproduksjon er avhengig av tilgang til egnede arealer, og en effektiv arealplanlegging sikrer at matproduksjon prioriteres.

Eksempel: Identifisere og kartlegge områder som er viktige for matproduksjon, og utvikle retningslinjer som begrenser konvertering av disse områdene til andre formål.

3. Lag en heldekkende nasjonal matpolitikk

Norge trenger en matstrategi som tar hensyn til og balanserer et bredt sett av samfunnsperspektiv. Dagens politiske system må omformes for å maksimere potensialet som ligger i bærekraftig, sunn og ren norsk mat. En heldekkende nasjonal matpolitikk bør være veikartet for bærekraftig matproduksjon.

Hvorfor: En nasjonal matpolitikk gir en overordnet ramme for beslutningstaking, og den sikrer at bærekraftige mål veier tungt i politiske beslutninger.

Eksempel: Etablere en tverrsektoriell komité som utvikler og implementerer en nasjonal matpolitikk med fokus på bærekraft og helse.

4. Slå sammen departementer som jobber med mat

Effektiv samarbeid mellom landbruket og sjømatnæringen er essensielt for å utnytte felles muligheter. En samordnet matpolitikk er nødvendig for å maksimere verdiskapingen fra jord, hav og skog. Dette kan oppnås gjennom en integrert tilnærming som kutter på tvers av sektorer.

Hvorfor: En samordnet tilnærming eliminerer fragmentering og sikrer at alle aspekter av matproduksjon vurderes i sammenheng.

Eksempel: Opprette en tverrsektoriell arbeidsgruppe med representanter fra landbruk, fiskeri, miljø og helse for å koordinere innsatsen og utvikle helhetlige strategier.

5. Eksportrettet konkurransestrategi for norsk mat

Med det norske markedet for kjøtt og melk i nedgang, må Norge utforske muligheter for eksport av landbruksprodukter til betalingsdyktige internasjonale markeder. Strategier for å fremme norsk mat i utlandet bør utvikles for å styrke norsk økonomi og fremme bærekraftig matproduksjon globalt.

Hvorfor: Eksport gir nye inntektsmuligheter og åpner for global distribusjon av bærekraftige norske produkter.

Eksempel: Etablere handelsavtaler og markedsføringskampanjer som fremmer norske matvarer basert på deres bærekraftige produksjonsmetoder.

6. Nasjonal jordhelsestrategi

Rethink Food anbefaler en nasjonal jordhelsestrategi og en jordhelselov på linje med det EU har foreslått. Driftsmetodene må styrke biologisk mangfold, øke karboninnholdet i jorda og konservere jordhelsen. Dette er avgjørende for å sikre langvarig produktivitet og bærekraft i landbruket.

Hvorfor: Jordhelse er fundamentalt for bærekraftig matproduksjon, og en dedikert strategi sikrer bevaring av jordens fruktbarhet.

Eksempel: Innføre insentiver for bønder som implementerer praksiser som bevarer jordhelse, for eksempel bruk av naturlig gjødsel og vekstskifter.

7. Rask implementering av “best practice” og ny teknologi

Staten må legge til rette for utvikling, testing og eksport av ny landbruksteknologi. Gode og teknologinøytrale støtteordninger må etableres, og regelverket må oppdateres i takt med teknologiutviklingen. Dette vil stimulere til innovasjon og effektivisering av matproduksjonen.

Hvorfor: Teknologiske fremskritt kan forbedre effektiviteten, redusere miljøpåvirkningen og øke produktkvaliteten.

Eksempel: Opprette et forskningsfond for bærekraftig landbruksteknologi og etablere partnerskap mellom offentlige organer, private selskaper og forskningsinstitusjoner for å akselerere implementeringen av ny teknologi.

Veien mot verdens beste mat: Norske muligheter

Rethink Food’s rapport gir oss en klar veiviser for å oppnå et mer bærekraftig matsystem i 2035. Med ansvarliggjøring av aktørene, prioritering av mat i politikken, en heldekkende nasjonal matpolitikk og fokus på jordhelse og ny teknologi, har Norge alle forutsetninger for å bli en global leder innen bærekraftig matproduksjon. Tiden er inne for å sette norsk mat på verdenskartet og tilby verden unike smaker og kvaliteter produsert på en bærekraftig måte.

For mer informasjon om Rethink Food og deres arbeid, besøk rethinkfood.no.