Vinterforberedelser for husdyr: Sjekk vann, fjøs og uteområder

Gode vinterforberedelser i husdyrholdet begynner før vannet fryser og liggeplassene blir våte. Gå gjennom vannforsyning, fôr, strø, ventilasjon og beredskap mens du fortsatt har tid til å rette feil. Det viktigste er at rutinene fungerer for dyrene og driftsformen på din gård.

Behovene er forskjellige for en nyfødt kalv, voksne storfe i kaldt fjøs og sau på utegang. Denne sjekklisten hjelper deg å planlegge kontrollene. Råd for storfe eller småfe skal ikke overføres ukritisk til svin, fjørfe eller andre dyreslag.

Sjekkliste før den første frostperioden

Ta en runde sammen med den som skal avløse deg. Gi hvert avvik en ansvarlig person og en frist. Tabellen er et forslag til arbeidsplan; den erstatter ikke tilsyns- og driftskravene for dyreslaget.

Start med dyrene som trenger mest oppfølging

Gå gjennom besetningen sammen med den som har det daglige tilsynet. Lag en oversikt over unge dyr, dyr i dårlig hold, syke dyr og andre som trenger særskilt oppfølging. Bestem hvor de kan tas hånd om, og hvem som kontakter veterinær når det er nødvendig.

Kuldebelastningen avhenger blant annet av alder, rase, helsetilstand og hvor tørt og beskyttet dyret står eller ligger. Mattilsynets veiledning om klima i storfefjøs understreker at temperatur og luftforhold må tilpasses dyrene. Kalver og syke dyr kan være mer utsatte enn friske voksne dyr.

Kontroller at vannet faktisk kommer fram

Det holder ikke at drikkekaret ser frostfritt ut. Kontroller tilførsel, funksjon og at dyrene kommer til. Se etter svakt trykk, lekkasjer, glatte områder og punkter der ledningen kan fryse. Inkluder drikkepunkter i mindre brukte binger og uteområder.

For storfe krever Mattilsynet tilgang til tilstrekkelig friskt drikkevann. Vannforsyningen må følges opp daglig, og kalver trenger vann selv om de også får melk. Fôringen skal passe dyrenes behov. Se veilederen om hold av storfe for kravene som gjelder driften.

• Prøv drikkepunktene under normale driftsforhold.
• Noter hvor hovedkran, stoppekraner og utsatte rør finnes.
• Avtal en praktisk løsning dersom ordinær forsyning stopper.
• La avløseren gå gjennom den samme kontrollen.

Utbedring av elektrisk frostsikring må utføres av riktig fagperson. Unngå midlertidige løsninger som ingen har vurdert for det fuktige og krevende miljøet i en driftsbygning.

Hold liggeplassene tørre og luftskiftet i orden

Se etter fuktig strø, vanninntrenging og liggeplasser som dyrene unngår. Vurder behov for bedre avrenning, mer strø eller endrede rengjøringsrutiner. En kontroll etter regn, snøsmelting eller en kald natt kan avdekke problemer som ikke synes i godt vær.

Ikke steng ventilasjonen for å holde på varmen. Luftkvalitet, fuktighet og temperatur må vurderes samlet, og ventilasjonen må fungere også i kulde. Be leverandør eller fagkyndig om hjelp dersom innstillingene ikke passer bygget og dyregruppen. Dette følger prinsippene i Mattilsynets ventilasjonsveiledning.

En vedlikeholdsrunde bør også omfatte porter, dører og områder der vind driver regn eller snø inn. Skill mellom uønsket trekk på dyrenes oppholdsplass og luftåpninger som er nødvendige for ventilasjonen.

Planlegg vinterfôringen ut fra besetningen

Ikke bruk en fast regel om mer kraftfôr eller vitamintilskudd til alle dyr når temperaturen faller. Gå gjennom grovfôr, tilgjengelig mengde, fôrkvalitet og dyrenes hold med fôrrådgiver. Fôrplanen må passe produksjon og dyregruppe.

Lag samtidig en praktisk lageroversikt: Hvor lenge rekker de ulike fôrpartiene? Hvilke dyr skal ha hvilket parti? Er det enkelt å hente fôr og strø dersom adkomsten blir vanskelig? Oppdater oversikten når forbruket avviker fra planen, slik at et mulig underskudd oppdages tidlig.

Ved endret appetitt, sykdomstegn eller dyr som ikke klarer seg som forventet, må årsaken vurderes. En generell vinterartikkel kan ikke avgjøre om løsningen er endret fôring, andre oppstallingsforhold eller veterinærbehandling.

Forbered uteområdene før vinteren

Gå de samme rutene som dyrene og den som fôrer. Se hvor vann samler seg, hvor underlaget blir opptråkket, og om adkomsten til ly eller drikkepunkter kan bli vanskelig. Kontroller området etter kraftig regn og ved overgangen mellom frost og mildvær.

• Finn steder der takvann eller overflatevann renner inn mot liggeplassene.
• Planlegg adkomst for fôr, vann og nødvendig håndtering av dyr.
• Kontroller grinder, gjerder og åpninger som kan bli blokkert av snø.
• Avklar hvor dyr med behov for ekstra oppfølging kan flyttes.

Storfe på utegang

Mattilsynet beskriver krav til tørr og bekvem liggeplass med minst tre tette vegger og tak, samt mulighet for å lukke den fjerde siden ved behov. Alle dyrene må kunne bruke liggeområdet. Permanente fôringsplasser skal være overbygget, og underlaget ved fôringsplasser og andre sterkt belastede områder skal ha fast dekke. Rent drikkevann må være tilgjengelig også om vinteren. Les kravene til storfe på utegang når du vurderer løsningen.

Sau og geit: Utegang og utedrift er forskjellige ordninger

Utenom beitesesongen skal småfe være inne eller ha tilgang til oppholdsrom. Utedrift uten oppholdsrom krever særskilt tillatelse fra Mattilsynet. Tillatelsen gis for inntil fem år; kontroller utløpsdatoen på ditt vedtak.

Ved utedrift må beite og vann under normale forhold dekke dyrenes behov. Du må kunne nødfôre raskt ved spesielle forhold, som kraftig snøfall. Snø, saltvann og brakkvann regnes ikke som drikkevann. Tilsynet må økes når forholdene krever det. Se Mattilsynets vilkår for småfe i utedrift.

Kan villsau gå ute hele vinteren?

En hardfør rase gir ikke i seg selv unntak fra kravene. For villsau må du også avklare om dyreholdet har tilgang til egnet oppholdsrom, eller om det drives med gyldig tillatelse til utedrift. Vurder beite, vann, ly, hold og muligheten til å følge opp hvert dyr.

Lag en plan for strømbrudd og fravær

Skriv ned hvilke funksjoner som trenger strøm, og hvilken rekkefølge dere må håndtere dem i ved et avbrudd. Ta med vann, ventilasjon, fôring, melking og alarmer der dette er relevant. Test av reserveutstyr må planlegges med fagfolk og gjennomføres forsvarlig.

Kontroller telefonnumre, nøkler og tilgjengelig utstyr. Ved arbeid på elektriske anlegg skal du bruke en virksomhet som er registrert for oppgaven; DSB forklarer hvordan du finner godkjent elektriker. Den øvrige driftsplanen kan du bygge videre med guiden til vinterdrift på gården.

Den som overtar tilsynet, bør kunne finne stoppekraner, kontaktpersoner og driftsinstrukser uten å måtte ringe deg. Avtal hvem som møter på gården dersom en alarm går, og hvem som skaffer hjelp når den første personen ikke er tilgjengelig. Prøv planen før den trengs.

Har du melkeproduksjon, kan sjekklisten for reservestrøm i melkefjøs hjelpe deg å kartlegge funksjonene. Dimensjonering og elektrisk tilkobling må avklares med fagfolk.

En kort kontrollrunde gjennom vinteren

Tilpass tilsynet til regelverket for dyreslaget og situasjonen i besetningen. Kuldeperioder, sykdom, fødsler og tekniske feil kan kreve ekstra oppfølging. Bruk gjerne disse spørsmålene ved vaktskifte eller overlevering til avløser:

1. Fungerer alle drikkepunkter, og kommer dyrene til dem?
2. Er liggeplassene tørre og tilgjengelige?
3. Er det endringer i appetitt, atferd eller allmenntilstand?
4. Fungerer ventilasjon, alarmer og annet kritisk utstyr?
5. Er det noe som må følges opp, av hvem og innen når?

Noter avvik og tiltak kort. Da slipper neste person å gjette hva som er oppdaget eller allerede håndtert, og gjentakende problemer blir lettere å finne årsaken til.