Hva heter du og hvor gammel er du?

Jeg heter Stein Brubæk og er 70 år.

Hvor i landet holder du til?

Gården ligger i Angvika på Nordmøre og setra i Torbudalen i Sunndal.

Kan du fortelle oss litt om din gård og hva som inspirerte deg til å drive med lokalmat?

Jeg starta opp med melkeproduksjon fra ku og geit på 90 tallet, etablerte eget meieri og egen støl i 2002. Et småbruk som mitt vil aldri bli tatt hensyn til av de store samvirkene. Derimot har jeg alltid visst at det er en økende andel forbrukere som er villige til å betale godt for produkter som er produsert på en bærekraftig måte, håndverk og tradisjonsmat. Jeg innsåg tidlig at jeg måtte ta tak i både produksjonen, merkevarebygging og markedsarbeidet selv om jeg skulle ha en forhåpning om å drive et slikt småbruk.

Hvor lenge har du drevet med lokalmat?

Jeg har ysta i ca 30 år.

Fortell litt om deg selv og hvorfor du har valgt å jobbe med lokalmat?

I forbindelse med at Gilde la ned de lokale slakteria så innsåg jeg at jeg hadde en annen visjon om hvordan landbruket og matproduksjonen skulle skje. Jeg har alltid sett økningen i etterspørselen etter sporbarhet, forbrukerens ønske om å ha reine produkter produsert på en måte som de støtter og at de vil gjerne handle med en bonde de kjenner.

Da jeg ble tillitsvalgt i Norsk Bonde- og Småbrukarlag såg jeg enda tydeligere dette skillet i norsk landbruk og da jeg ble leder for Internasjonalt Utvalg i NBS og fikk mye internasjonal erfaring om global sult og fattigdom , ble kjent med begreper som matsuverenitet og agroøkologi så fikk drifta mi også et internasjonalt argument. Jeg sier ikke at alle skal levere lokalmat men alle bør utnytte de ressurser som gården har til en produksjon som foredles og omsettes mer lokalt enn det dagens landbruk gjør. Transport og energibruk har satt oss i en svært sårbar situasjon. I tillegg er mange bønder lurt opp i et hjørne med å investere langt ut over det ressursgrunnlaget man har. Nødvendige omstilling kommer til å bli svært krevende.

Hva produserer du på gården og hvor stor er din drift?

Jeg har 8 kyr av bevaringsverdige kuraser og ca 25 geiter. Det gir en produksjon på ca 30 tonn melk som jeg yster til kvitost, koker brunost, lager rømme, smør og litt gammelost. Jeg er så heldig at jeg har et lite bygdeslakteri som slakter og gjør kjøtt foredlinga for meg. Så jeg selger kjøtt, innmat, spekemat, bein og skinn fra alle dyra mine.

Hvorfor er lokalmat viktig for deg?

Å definere lokalmat er en umulighet…..og kommer an på i hvile setting det skal skje. Jeg er heller ikke så opptatt av å ha en regid definisjon.Jeg holder meg til det som Bondens Marked og Reko gjør…..sporbarhet, håndverksmessig produksjon og bonden skal selge. Da er jeg ikke så opptatt av og det skjer innen kommunen, fylket….landsdelen eller i landet forøvrig.

Som bonde kan man møte på utfordringer. Hvilke utfordringer har du møtt på og hvordan har du overvunnet dem?

Det er utfordringer overalt…..agronomi, dyrestell, produksjon eller marked. Å gå nye veier krever at du er trygg på deg selv og at du tåler motstand. Skaff deg allianser som du kan bruke og bruk det støtteapparatet som finnes, for få områder innen landbruk har idag så gode betingelser som lokalmat.

Kan du dele en spesiell suksesshistorie eller et stolt øyeblikk du har hatt som bonde?

Tja….i 2016 ble jeg tildelt Møre og Romsdal sin kulturlandskapspris. Det gjorde meg godt. Det er ikke alltid jeg har følt lokal støtte.

Så har jeg fått både bronse, sølv og gull medaljer fra NM i ost, og sist men ikke minst en sølv i Oste-Vm i Trondheiim høsten 2023 for den kvite geitosten min, Heidrun.

Hvordan ser du for deg utviklingen av gården din i fremtiden?

Jeg er så heldig at i vår tar en ungdom over drifta. Det er ikke innen familien, men han tok selv kontakt med meg, for 3 år siden jeg begynte å se meg rundt etter noen å gi fra meg gården til. Nå skjer det…..og i løpet av våren skal gården overføres til Åsmund, en ungdom på bare 20 år. 16 hus, buskap, støl og hytter…naust og en kårkall.

Har du implementert noen rutiner, maskiner eller praksiser som har økt din effektivitet?

Jeg hadde lite kunnskap da jeg tok over selv om jeg er født og oppvokst på gården. Med åra er det foretatt utbedringer både i bygninger og maskinpark som litt om senn gjør det lettere. Men kanskje det viktigste er langsiktige arbeidet som er gjort med markedet, bygging av merkevare slik at etterspørselen holder seg oppe fortrinnsvis lokalt. Reko-ringene i Møre og Romsdal går så det griner…..og de kundene er gull verd å beholde.

Hvis du kunne bestemme, er det noe du ville ha endret på i dagens matsystem?

Litt om senn skjer det endringer til det positive….de bevisste forbrukerne er skeptisk til prosessuert mat, stadig flere vil ha ekte råvarer og de vil vite mer om råvarene enn de får i en butikk. Det jeg håper på er at det blir økt fokus på hvor urettferdig det er at vi i rike vesten handler mat på et internasjonalt marked samtidig som vi ikke gidder å bruke våre egne ressurser til å produsere maten vår. Vi snylter på de fattige og de som sulter…..men siden det er økonomisk gunstig for oss å vil vi ikke se….eller gjøre noe med det.

Lokalmat er stort sett en fulltids livsstil, men har du en annen hobby på si?

Jakt, fiske og friluftsliv.

Har du en fun-fact om gården eller produktene deres?

Gammelosten jeg lager kaller jeg for Ragnarok……og den bærer navnet sitt med rette!!

Til slutt, har du et tips eller noe på hjerte som du ønsker å dele?

Du må tore å gå dine egne veier.