Hva heter dere og hvor gammel er dere?
Line (33) og John Ragnar (36) Stenersen. Guttene på 6, 5 og 3 år.
Hvor i landet holder dere til?
Drammen.
Kan dere fortelle oss litt om gården deres og hva som inspirerte dere til å drive med lokalmat?
Langesøy gård ligger på ei veiløs øy i Drammenselva, hele øya er i gårdsdrifta. Vi brenner begge for økologi og dyrevelferd. All vår fritid går inn i gården og det er det som har blitt livet vårt mer og mer. Heldigvis er det kommet kunder til på veien som ser verdien av det vi gjør og ønsker å kjøpe det vi produserer her ute, det er helt fantastisk.
Hvor lenge har dere drevet med lokalmat?
Vi er i det 9ende året nå.
Fortell litt om dere selv og hvorfor dere har valgt å jobbe med lokalmat?
Ingen av oss har bakgrunn fra landbruksutdanning, men har fått mer og mer interesse med årene. Det er fint å jobbe med dyr og planter, jobbe med kroppen, produsere noe, være tett på livet på godt og vondt. Resultatet av alt dette er fine produkter, produsert på dyrenes og naturens premisser.
Hva produserer dere på gården og hvor stor er driften?
På gården produserer vi stykningsdeler og noen foredlede produkter av Elvegris (øko-frilandsgris), stykningsdeler av øko Highland (storfe), økologisk honning, økologisk frukt og grønnsaker, samt økologisk grasproduksjon. I 2024 håper vi å utvide med egg og blomster i tillegg.
Vi driver i småskala med alle de ulike produksjonene. Vi har derfor 2 purker som får grisunger som fores opp til slakt, totalt 27 storfe i stort og smått, bifolk og 20 fjærkre. Jobben utenom gården betaler regningene.
Hvorfor er lokalmat viktig for dere?
Sunn, næringsrik og ærlig mat er dessverre vanskelig å finne i supermarkedene. Vi ønsker å tilby nettopp det. Vi mener dyr som blir til mat for mennesker skal ha hatt et godt liv hvor de får bruke de iboende, naturlige instinktene sine. Frukt og grønt skal få vokse i god jord uten bruk av kunstgjødsel eller sprøytemiddel. Mat produsert på lag med naturen må ut til folket.
Som bonde kan man møte på utfordringer. Hvilke utfordringer har dere møtt på og hvordan har du overvunnet dem?
Utfordringene står til tider på rad og rekke. Sesongen vi nettopp har lagt bak oss er et godt eksempel med både lang vinter, tørke og flom. En kan ikke planlegge for alt, men å sette seg mål, legge en god plan og være innstilt på å justere denne underveis hjelper veldig. En er nødt til å ta en del ting når det oppstår, men å ha en overordnet «visjon» for hva vi gjør og hvorfor, hjelper til å holde motivasjon og fokus når mye butter i mot. Så, når det ikke går helt som planlagt må en prøve å lære noe for å være bedre rustet for neste år.
Kan dere dele en spesiell suksesshistorie eller et stolt øyeblikk dere har hatt som bonde?
Siden vi driver med gris som går ute hele året kan ikke grisunger «bestilles» til en dato for at vi skal rekke oppforing og slakting før jul. Som regel har det løst seg, men i 2023 var det vanskelig. Etter mye plunder konkluderte jeg med at purka måtte være drektig, men tegnene uteble og tvilen vokste i takt med vissheten til andre rundt om at «den er nok tom». Det var en stolt bonde som i juli fikk ta i mot friske, velskapte mirakelgriser. Det ble en veldig spesiell opplevelse for oss som vi helt sikkert kommer til å mimre tilbake til som gamle.
Hvordan ser dere for utviklingen av gården deres i fremtiden?
Jeg håper vi kan utvide litt og litt hvert år til vi opplever vi har nådd fullt potensiale og at kundene våre blir med på reisen. Det hadde vært veldig fint om vi kunne ha dette som arbeidsplass begge to i fremtiden!
Så må vi selvsagt høre med dere, hva er det beste redskapet eller utstyret dere har på jobb?
Det må være kniven, den er med hele tiden og kan brukes til mye.
Har dere implementert noen rutiner, maskiner eller praksiser som har økt deres effektivitet?
Elektrisk båt! Det har lettet varelevering og logistikk.
Hvis dere kunne bestemme, er det noe dere ville ha endret på i dagens matsystem?
Matsystemet burde vært en del av økosystemene på gårdene, ikke omvendt.
Lokalmat er stort sett en fulltids livsstil, men har dere en annen hobby på si?
Vi har mange hobbyer begge to, men for eksempel å kjøre motorsykkel.
Har dere en fun-fact om gården eller produktene deres?
Langesøy var på 1800-tallet en lystgård for noen av Drammens finere familier og derfor i utgangspunktet ikke et landbrukseiendom. Hovedhuset i lystgården står fremdeles og er tilnærmet originalt.
Til slutt, har dere et tips eller noe på hjerte som dere ønsker å dele?
Vær tro mot visjonen. Ikke la marked eller andre definere hva du gjør og hvordan du skal jobbe. Det er til syvende og sist en selv som sitter igjen med all jobb, økonomisk byrde og ansvar – da skal det være gøy på veien.
