Hjorten står på enga tre netter på rad. Hvor mye gras har du egentlig mistet før førsteslåtten? Et tidsstemplet viltbilde er til hjelp når du skal avgjøre hvilken art som var på skiftet. For å si noe om mengden trenger du også observasjoner i enga og et sammenligningsgrunnlag. Her er en måte å forberede den samtalen med grovfôrrådgiveren på.
Begynn med riktig spørsmål og riktig skifte
Skal du finne årsaken til at en grasstripe står kortere enn resten, eller anslå hvor mange kilo tørrstoff som mangler i fôrlageret? Det første kan du komme langt med på en befaring. Det andre krever sammenlignbare avlingsmålinger. Merk av området på et skiftekart og gi observasjonspunktet et navn du kjenner igjen neste år. «Nord ved grinda, skifte 3» er mer nyttig enn «hjort ved fjøset».
Gå en runde fra skogkanten og inn på skiftet. Noter om det korte graset følger kanten, en fuktig renne, gamle kjørespor eller et mønster etter drifta. Se etter spor og møkk, men la flere mulige forklaringer stå åpne. Husdyr på samme areal og overvintringsskader kan gjøre det vanskelig å skille årsakene. Noter når arealet sist ble brukt som beite og når bildet er tatt i forhold til gjødsling og slått.
Last ned eller skriv ut feltloggen for enga. Gi hvert oversiktsbilde og hvert punkt samme referanse som i loggen. Da kan en annen person på gården gå tilbake til samme sted, også om noen uker når graset står høyere.
Hva viser norske avlingsforsøk?
En norsk studie av hjortebeiting undersøkte 57 enger i Møre og Romsdal i perioden 2019–2023. Forskerne estimerte et gjennomsnittlig avlingstap på 16 prosent ved førsteslått og 7,3 prosent ved andreslått. Beregnet årsvirkning var 12,4 prosent i studieutvalget. Det var store forskjeller mellom engene. Verdiene er nyttige for å forstå at skaden kan være økonomisk viktig og at tidspunktet betyr noe. De gir ikke et prosenttall du kan bruke direkte på din gård.
Et viktig grep i studien var å sammenligne små beskyttede arealer med områder der dyra fikk beite. På bildet nedenfor ser du hvordan en slik avskjerming så ut i felt. En våt forsenkning kan ikke uten videre sammenlignes med en tørr rygg. Dersom målet er å tallfeste tapet, få hjelp til å velge flere representative prøvepunkter og en målemetode som passer drifta.

Hvor skal du legge sammenligningen?
Prøv å finne punkter som ligner hverandre med hensyn til jord, grasbestand, helling og behandling. Skriv dem opp før du ser resultatet. Hvis du først velger det mest avbeitede stedet ved slått og så sammenligner med den frodigste flekken på jordet, får du et tall som ser presist ut og likevel kan være svært misvisende. Marker eventuelle bur eller utstyr slik at alle som skal kjøre på skiftet kjenner plasseringen. Avtal når utstyret skal fjernes før høsting.
Norsk Landbruksrådgiving beskriver erfaringer fra Vestlandet. Alder og artssammensetning i enga kan være relevant når skadebildet skal tolkes. NIBIOs oversikt om beiteskader fra hjortedyr gir faglig bakgrunn. Ta vare på opplysninger om engår og frøblanding dersom du vil sammenligne egne registreringer på tvers av skifter.
Bruk kameraet til å dokumentere besøk
Velg et utsnitt som bare dekker det aktuelle dyreområdet og der du kan unngå mennesker. Slik finner du en egnet plass og sjekker personvernet. Synkroniser klokka og noter siste bekreftede drift før du tolker en stille periode. Tre nattbilder tatt i samme minutt kan vise den samme hjorten. Skriv heller «hjort registrert ved punkt A natt til tirsdag» enn å telle hvert bilde som et nytt dyr.
Tabellen fortsetter mot høyre. Sveip eller rull sidelengs →
| Observasjon | Hva den kan støtte |
|---|---|
| Tidsstemplet bilde av to hjorter på skiftet | Arten og minimum antall synlige dyr i det øyeblikket. |
| Liten grashøyde ved kanten på flere runder | En lokal forskjell som bør undersøkes før slått. |
| Avlingsprøver fra sammenlignbare felt samme dag | Et beregnet utslag for prøvefeltene, med målemetoden beskrevet. |
| Kameraet er stille mens batteriet er flatt | Ingen sikker slutning om dyr i den perioden. |
Fra gras på bakken til kilo tørrstoff
Når du tar avlingsprøver, må areal, høstetid og enhet være sammenlignbare. Hundre kilo ferskt gras og hundre kilo tørrstoff er to forskjellige størrelser. Veiing alene gir ferskvekt. For å beregne tørrstoffavling må du også kjenne tørrstoffandelen og arealet materialet kom fra. Avklar prøvetakingen med rådgiveren før graset er slått og blandet med avling fra resten av jordet.
Tenk deg at det beskyttede feltet gir 520 kilo tørrstoff per dekar og et sammenlignbart åpent felt gir 450. Forskjellen er 70 kilo per dekar. Deler du 70 på 520, får du omtrent 13,5 prosent lavere avling i det åpne feltet. Dette er et regneeksempel. Tallene alene viser verken hvilken art som var årsaken eller hvor stor del av eiendommen som er rammet.

Ta med en kort serie observasjoner til rådgiveren
Samle skiftekart, datoer, bilder og prøver fra én slått i samme mappe. Marker usikre perioder, som en uke med utkoblet kamera eller en prøve tatt etter at husdyr fikk tilgang. Noter hva som var annerledes mellom feltene. Rådgiveren kan da vurdere om du har nok til å bedre neste måling eller om resultatene allerede kan brukes i fôrplanleggingen.
Ved neste slått får du ofte mer igjen for å gjenta en god registrering enn å samle enda flere bilder fra samme natt. Til neste sesong kan du bruke erfaringene til å velge de skiftene der oppfølging er mest verdifull. Fotografiet av hjorten øverst er tatt i Austevoll av Marius Vassnes, gjengitt i nettformat under CC BY-SA 4.0.


