Variabel gjødsling med tildelingskart i praksis

Variabel gjødsling betyr at ulike deler av skiftet får ulike mengder gjødsel. Et tildelingskart forteller sprederen hvor mengden skal endres. Start med ett skifte der du kjenner årsaken til forskjellene. Da kan du prøve kartet med utstyret du har, eller med en leiekjører, og måle om det gir verdi.

Når er det verdt å prøve variabel gjødsling?

Hvis du først og fremst bruker for mye gjødsel i kiler og på vendeteigen, undersøk seksjonskontroll. Den justerer hvilke deler av spredebredden som er i bruk for å begrense overlapp. Variabel tildeling endrer hvor mye gjødsel som skal tilføres per dekar. De to funksjonene kan brukes sammen, men de løser ulike problemer.

Et tildelingskart er mest aktuelt når det er en forklarlig forskjell i behov innad på skiftet. Se etter mønstre som går igjen i avlingskart, jordprøver og det du ser når du går i åkeren. NIBIO peker blant annet på jordtype, drenering, jordpakking og vekstskifte. Hvis det lyse partiet er vannmettet eller pakket, avklar den årsaken før du endrer nitrogengjødslingen.

Fra biomassekart til tildelingskart

Et satellittbilde kan vise at veksten er svakere i én del av åkeren. For å sette en dose må du i tillegg vite hva som hemmer veksten, hvilken gjødsel som allerede er tilført og hvilket avlingsnivå du kan forvente. Bruk bildedatoen aktivt. Vekstbildet før og etter en regnperiode kan gi ulike signaler.

1. Velg ett mål. Du kan for eksempel undersøke om ulik delgjødsling gir bedre kvalitet i korn der sonene har ulikt avlingspotensial.
2. Sjekk sonene til fots. Sammenlign kartet med skiftehistorikk, jordprøver og gjødsel som allerede er gitt. Merk områder der forklaringen er usikker.
3. Avklar mengdene med rådgiveren. Start fra gjødslingsplanen og velg få soner med faglig begrunnet mengde. Kontroller arealvektet gjennomsnitt og total mengde før eksport.
4. Kontroller enheten. Planen kan angi kg nitrogen per dekar, mens terminalen kan vente kg gjødselvare per hektar. Sjekk produktets næringsinnhold og enheten i filen og terminalen før kjøring.

NIBIOs PRESISnet viser et eksempel på en norsk kartarbeidsflyt fra multispektrale dronedata til tildelingskart. Tjenesten har flere ISOXML-formater. Velg eksporten som passer terminalen du faktisk skal kjøre med. Sjekk også at posisjonsmottakeren fungerer med oppsettet.

Sjekk traktor, terminal og spreder sammen

Be forhandleren eller leiekjøreren åpne et kart for ditt skifte og vise at sprederen endrer ønsket mengde når traktoren krysser en sonegrense. Avklar filformat, programvareversjon, aktiveringer og om du kan få ut et kart eller en logg over det som faktisk er spredt. Bruk sprederens veiledning til kalibrering og kontroll av spredebildet for gjødselvaren du bruker.

AEF skiller mellom TC-GEO for blant annet tildelingskart og TC-SC for seksjonskontroll. Sjekk funksjonen på hele kombinasjonen. Traktorguidens ISOBUS-guide viser hvilke opplysninger du bør ha med til forhandleren.

Et eksempel i norsk salg er Kverneland Exacta TL GEOSPREAD 1500 hos Felleskjøpet, med pris på forespørsel. Produsenten beskriver variabel mengde og seksjonskontroll for modellfamilien. Få ønsket funksjon og nødvendige lisenser spesifisert for utgaven du får tilbud på.

Hva viste den nederlandske utprøvingen?

Hos den nederlandske gårdbrukeren Thijs Neutel fikk Wageningen og gården laget et kart som sprederen kunne lese og kjøre. De brukte satellittdata og gårdbrukerens kunnskap om skiftet. Det tok tid å samle data fra ulike systemer, og en aktivering var nødvendig for videre bruk utover demomodus.

Dette var én gjennomført utprøving i gårdens grasdrift. Forskerne satte opp demonstrasjonen for å se om kartet kunne brukes i praksis. De målte ingen avlings- eller lønnsomhetseffekt. Det mest nyttige å overføre til norske skifter er å prøve hele arbeidsflyten og registrere tidsbruken, samtidig som du tester om forskjellen i dose virker agronomisk. Wageningen Plant Research, rapport WPR-OT-1193, kapittel 2.2.

Slik måler du hva kartet gir på ditt skifte

Legg flere sammenlignbare striper der du kan bruke samme sort, drift og tidspunkt. La noen følge vanlig opplegg og andre følge kartet, med striper gjennom tilsvarende soner. Avtal måleopplegget før spredning. Registrer faktisk gjødselmengde, kart- og maskintid, avling, vannprosent og eventuell kvalitetsbetaling per alternativ. Har du bare sammenlignet ett godt parti med ett dårlig, vet du lite om hva kartet bidro med.

Et fiktivt regneeksempel på 400 dekar. Anta at kart, ekstra arbeid og leiekostnad gir 6 000 kroner mer i sesongkostnad, eller 15 kroner per dekar. Bruker du i snitt 0,4 kg mindre nitrogen per dekar, og hvert kilo spart nitrogen reduserer gjødselkostnaden med 18 kroner, sparer du 2 880 kroner. Med samme avling og kvalitet gjenstår 3 120 kroner å dekke, eller 7,80 kroner per dekar. Hvis du bare flytter gjødsla mellom soner og bruker like mye totalt, må gevinsten dekke hele ekstrakostnaden på 15 kroner per dekar.

Tallene viser hvordan du regner på nullpunktet. Sett inn egne priser og målte endringer. Ta med årlig utstyrskostnad hvis du vurderer å kjøpe selv, og verdsett endring i avling eller kvalitet med det du faktisk får betalt.

Ta vare på både planen og det du faktisk spredte

Bruk Landbruksdirektoratets veiledning om plan og dokumentasjon når du avklarer hvilke krav som gjelder. Ta vare på tildelingskartet og registrer hva du faktisk spredte. Sammenhold kjøreloggen med mengde, gjødselvare, dato og areal før du fører journal. Se også guiden til gjødslingsplan og plantevern.