Støtte til energitiltak i landbruket: Ordninger og søknad

Det finnes støtteordninger for enkelte energitiltak i landbruket, men du får ikke automatisk støtte fordi investeringen gir lavere strømforbruk eller bruker fornybar energi. Ordningen må passe både søkeren, bygget og tiltaket. Avklar dette før du bestiller utstyr eller binder deg til prosjektet.

Her skiller vi mellom gårdsvarme, energitiltak i yrkesbygg, boligtiltak og større utviklingsprosjekter. Opplysningene er kontrollert 22. september 2026. Sjekk alltid den aktuelle ordningens vilkår og frist når du skal søke.

Innovasjon Norge: Støtte til gårdsvarmeanlegg

Innovasjon Norges ordning for investeringer i gårdsvarmeanlegg er relevant for landbruksvirksomheter som oppfyller vilkårene. Støtten kan være inntil 35 prosent av godkjente kostnader, maksimalt 1,5 millioner kroner. Dette er en øvre ramme for denne ordningen, ikke en generell støttesats for alle energitiltak.

Ordningen omfatter blant annet bestemte bioenergianlegg, væskebaserte varmepumper og løsninger for varmegjenvinning. Solenergi omtales for nye konsepter og løsninger; det betyr ikke at ethvert ordinært solcelleanlegg kvalifiserer.

Det stilles krav til gården og landbruksaktiviteten, energibehovet og prosjektets lønnsomhet. Du må blant annet kunne dokumentere behovet og måle energileveransen. Ordningen har løpende søknad, men tilgjengelige midler og prioriteringer påvirker behandlingen. Prosjektet skal ikke være startet før søknaden er sendt. Avklar hva som regnes som oppstart før du inngår avtaler.

Enova: Energioppgradering av yrkesbygg

Enovas støtte til forbedring av energitilstand i yrkesbygg gjelder energioppgradering av eksisterende yrkesbygg. Programmet oppgir inntil 25 prosent støtte, begrenset til 10 millioner kroner per prosjekt. Søknadene konkurrerer om midlene.

En gårdbruker må først avklare at det konkrete bygget, bruken og foretaket faller innenfor ordningen. Ikke legg til grunn at ethvert fjøs eller landbruksprosjekt omfattes bare fordi det er næringsvirksomhet.

Etter vilkårene oppdatert 18. september 2026 kreves blant annet offisiell energiattest fra 2026 eller senere og minst 20 prosent reduksjon i beregnet levert energi for hvert bygg. Det er også et eget krav til reduksjon i netto energibehov, med en særregel når bare ett tiltak gjennomføres. Dette må beregnes riktig; en vanlig strømregning alene er ikke tilstrekkelig dokumentasjon.

Søknaden må sendes før prosjektet er besluttet gjennomført, startet eller gjort bindende. Programmet tillater heller ikke annen støtte til de samme kostnadene. Les de gjeldende vilkårene og søknadsinformasjonen sammen med rådgiver. Ved kontrollen var neste oppgitte frist 12. november 2026 klokken 12.

Solceller på boligen er en annen vurdering

Enovas støtte til solcelleanlegg i bolig er en privat ordning med egne krav. Den skal ikke brukes som dokumentasjon på at solceller på driftsbygningen får samme støtte. For boligordningen må du søke og få godkjenning før tiltaket settes i gang.

Har eiendommen både våningshus, driftsbygg og felles elektrisk anlegg, må fordelingen av prosjekt og kostnader avklares. Beskriv hvor anlegget plasseres, hvem som betaler, og hvordan energien skal brukes. Be om skriftlig svar hvis grensen mellom privat og næring er uklar.

Grønn plattform er ikke en vanlig gårdsstøtte

Grønn plattform 2026 retter seg mot større forsknings- og innovasjonsprosjekter med samarbeid mellom flere aktører. Utlysningen krevde minst tre uavhengige norske partnere, hvorav minst to bedrifter. Enkeltpersonforetak kunne ikke være prosjektansvarlig eller partner. Søknadsfristen 3. juni 2026 er passert.

Dette er derfor ikke en ordinær søknadsvei for bonden som vil kjøpe et standard solcelleanlegg eller en varmepumpe. Et eventuelt nytt utviklingsprosjekt må vurderes opp mot en faktisk, aktuell utlysning.

Miljøtilskudd er ikke det samme som energistøtte

Regionalt miljøtilskudd gjelder definerte miljøtiltak og regionale vilkår. Ikke før støtte til en vanlig energiinstallasjon i budsjettet med henvisning til RMP uten at tiltaket faktisk er omfattet. Det samme gjelder lokale ordninger: Be kommunen eller fylkeskommunen vise til en gjeldende ordning som passer prosjektet.

Dette bør være klart før du søker

Lag en kort prosjektbeskrivelse du kan sende til rådgiver eller saksbehandler. Den bør gjøre det lett å forstå hva som skal endres, hvorfor og til hvilken kostnad.

1. Dagens situasjon: Energibruk, eksisterende anlegg, produksjon og aktuelle bygg.
2. Planlagt løsning: Kapasitet, energikilde og hvordan løsningen passer driften.
3. Forventet resultat: Beregnet energibesparelse eller energileveranse, med synlige forutsetninger.
4. Kostnader: Spesifiserte tilbud for utstyr, montering, nødvendige tilpasninger og øvrig arbeid.
5. Finansiering: Egenkapital, lån og eventuell støtte, inkludert når regninger og støtteutbetalinger kommer.
6. Gjennomføring: Planlagt oppstart, framdrift, ansvar og dokumentasjon ved ferdigstillelse.

Hold oversikt over hvilke kostnader som hører til hvilken ordning. Avklar merverdiavgift og eventuell annen støtte i tråd med vilkårene; ikke legg sammen prosentsatser fra ulike programmer på egen hånd.

Regn på økonomien også uten maksimal støtte

Støtte reduserer ikke behovet for en god investeringsvurdering. Regn på lavere besparelse, ekstra vedlikehold og forsinket utbetaling. Dersom prosjektet er avhengig av tilskudd, må du ha en plan for hva som skjer ved avslag eller et lavere tilsagn.

Start gjerne med energikartlegging på gården, og bruk guiden til energitiltak og lønnsomhet for å sammenligne løsninger. Den samlede tilskuddsoversikten gir flere innganger, men vedtaket og vilkårene fra tilskuddsgiveren avgjør hva du faktisk får.