
Illustrasjonsfoto: Vann på et dyrket areal. Bildet viser ikke en bestemt norsk flomhendelse.
Erosjon og matjord: Kartlegg før du sikrer
Mister du matjord til vannet? Se hvordan du kartlegger erosjon, vurderer jordarbeiding og avklarer tiltak i bekker, elver og kantsoner.
- Finn vannveien og årsaken før du velger tiltak.
- Skill arbeid på jordet fra inngrep i vassdrag.
- Avklar fagkompetanse og krav før graving og rydding.
Når vann tar med seg matjord, bør første oppgave være å finne hvor jorda løsner og hvordan vannet beveger seg. Tiltak på et skifte, i en grøft og langs en elv kan kreve svært ulike løsninger og avklaringer.
Denne guiden er hjelp til kartlegging og bestilling av faglig bistand. Den er ikke en arbeidsbeskrivelse for graving, mudring eller erosjonssikring i et vassdrag.
Dokumenter problemet før du velger tiltak
Ta bilder fra trygg avstand, noter dato og tegn inn skaden på kart. Marker hvor vannet kommer inn på arealet, hvor det samler seg og hvor jord har blitt transportert bort. Ikke oppsøk ustabile kanter for å fotografere.
- Er dette avrenning over jordet eller erosjon fra elv eller bekk?
- Har vannveien endret seg siden forrige sesong?
- Er det kjørespor, et utløp eller et lavpunkt som må undersøkes?
- Berører problemet naboareal, vei eller bygninger?
Ta med opplysningene til landbrukskontoret og en rådgiver med relevant kompetanse. Ved skader langs vassdrag må det avklares hvem som skal vurdere hydraulikk og grunnforhold.
Reduser risikoen på jordbruksarealet
NIBIOs fagstoff om miljøtilpasset jordarbeiding beskriver hvordan overvintring i stubb kan redusere erosjon og fosfortap sammenlignet med høstpløying. Virkningen varierer med blant annet jord, helling og vær. Ugras, sjukdom, avling og økonomi må også vurderes.
Be om en plan som er tilpasset skiftene, ikke bare en generell beskjed om å pløye mer eller mindre. Se også guiden til jordhelse for oppfølging av jordstruktur og kjøring.
Ikke bestill mudring som standardløsning
NVEs veileder om fysiske tiltak i vassdrag forklarer at slike tiltak kan være konsesjonspliktige. Masseuttak kan påvirke flomforhold, erosjon og naturverdier. Plan- og byggesaksforhold må også avklares med kommunen.
Graving i områder med marin leire krever at skredfare vurderes. Et tiltak som ser lite ut fra jordekanten, bør derfor ikke settes i gang uten at nødvendig kompetanse og myndighetsavklaring er på plass.
Ta vare på kantvegetasjonen
NVE beskriver kantvegetasjonens betydning for blant annet erosjon, vannmiljø og leveområder. Rydding langs vann bør ikke behandles som en vanlig oppryddingsjobb på tunet.
Avklar med kommunen og eventuelt Statsforvalteren hvilke krav som gjelder for tiltaket. Ikke legg til grunn at grunneierskap alene gir adgang til å fjerne vegetasjonen eller endre bekkeløpet.
Be om en etterprøvbar plan
Et godt bestillingsgrunnlag bør vise problemet, vurderte alternativer, nødvendige avklaringer og hvem som har ansvar for gjennomføringen. Be også om en plan for kontroll etter kraftig regn og for videre vedlikehold.
Arkiver kart, tillatelser, bilder og beskrivelse av det som faktisk blir gjort. Dersom hovedutfordringen gjelder vannmettet jord og eksisterende grøfter, bruk dreneringsguiden for den delen av planleggingen.
Kilder og kontroll
Kildegrunnlag kontrollert . Faglige hovedpåstander er kontrollert mot de lenkede norske kildene. Arbeidslister og vurderingsspørsmål er Bondeguidens redaksjonelle forslag. Forsøksresultater er avgrenset til kildenes omfang; lokale tiltak krever vurdering av forholdene på stedet.
- Forskning og faglig veiledningNIBIO: Miljøtilpasset jordarbeiding
Erosjon, overvintring i stubb og agronomiske avveininger.
- Offentlig kildeNVE: Andre fysiske tiltak i vassdrag
Konsesjonsvurdering, masseuttak, planavklaring og skredfare.
- Offentlig kildeNVE: Skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag
Kantvegetasjonens funksjoner og behov for tilpasset skjøtsel.
En kildekontroll er ikke en uavhengig produkttest eller en garanti for resultatene på din gård.


