Stiftelsen Norsk Mat: KSL, Nyt Norge og merkeordninger

Stiftelsen Norsk Mat har ansvar for KSL, Nyt Norge, Spesialitet, Beskyttede betegnelser, Lokalmat.no og godkjenning av Inn på tunet-gårder. For deg som driver gård eller foredler mat, er første oppgave å velge ordningen som passer behovet: dokumentasjon av driften, merking av produktet eller kontakt med markedet.

Her får du forskjellene, hva du bør ha klart før du søker, og hvordan du vurderer kostnadene. En ost, en grønnsakskasse og et omsorgstilbud på gården vil ha ulike innganger.

Hva gjør Stiftelsen Norsk Mat?

Stiftelsen Norsk Mat er en uavhengig stiftelse som arbeider med mangfold, kvalitet og verdiskaping i norsk matproduksjon. Den forvalter merkeordninger og tjenester med forskjellige formål. Det finnes derfor ingen enkelt «Norsk Mat-godkjenning» som dekker alle behovene på gården.

KSL: Start med dokumentasjonen på gården

Kvalitetssystem i landbruket er bondens verktøy for internkontroll og kvalitetssikring. Sjekklister og veiledere brukes til å følge opp krav som gjelder produksjonen. KSL på råvaregården er også en del av grunnlaget for flere av produktordningene.

Driver du både melkeproduksjon og ysteri, bør du holde oversikt over hvilken dokumentasjon som gjelder gårdsdriften og hvilken som gjelder foredlingen. En gjennomgang av fjøset svarer ikke alene på alle spørsmål om produktet som skal pakkes og selges.

Bruk vår guide til KSL, egenrevisjon og avvik når du skal følge opp selve gårdsdriften.

Nyt Norge: Opprinnelse, råvarer og produksjonssted

For landbruksbasert mat er hovedregelen norske råvarer, produksjon og pakking i Norge og råvaregårder som følger KSL. I sammensatte produkter oppgir ordningen minst 75 prosent norske ingredienser målt i vekt; kjøtt, egg og melk skal alltid være norske. Det finnes egne kravsett for blant annet sjømat og planter. Sjekk derfor kravene for å bli merkebruker av Nyt Norge for produktgruppen din.

Før første samtale kan du lage en enkel råvareoversikt: ingrediens, leverandør, opprinnelsesland og andel i oppskriften. Legg ved hvor foredling og pakking foregår. Hvis en ingrediens kan komme fra ulike land gjennom året, bør du avklare dette konkret før du planlegger merkingen.

Spesialitet: Produktets særpreg og smak vurderes

Spesialitet-ordningen gjelder produkter med kvaliteter ut over standardprodukter i samme kategori. Råvare, oppskrift eller produksjonsprosess skal bidra til særpreget, og smaken vurderes av en uavhengig fagjury.

Ordningen krever blant annet norsk opprinnelse på ingrediensene, videreforedling i Norge og registrering av virksomhet og produkt på Lokalmat.no med gyldig egenrevisjon. For landbruksbaserte produkter skal råvaregården ha etablert KSL. Merket tildeles for tre år av gangen.

Beskriv særpreget så konkret at det kan undersøkes: Hva gjør råvaren eller framstillingen annerledes? Hvilken betydning har det for produktet? Et generelt utsagn om «høy kvalitet» gir lite hjelp i en vurdering.

Beskyttede betegnelser: Et eget løp for produktnavn

Beskyttede betegnelser er en offentlig ordning som kan gi juridisk vern til produktnavn. Vilkårene avhenger av typen betegnelse, blant annet geografisk tilknytning eller tradisjonelt særpreg. Stiftelsen Norsk Mat veileder og behandler søknader før Mattilsynet tar den endelige avgjørelsen.

For en ny beskyttelse beskriver søknadsveiledningen et samarbeid mellom produsenter eller bearbeidere om samme næringsmiddel. Gruppen må blant annet bli enig om produksjonskriterier og dokumentere påstandene om produktet. Ta en innledende samtale før dere bruker mye tid på søknaden.

Skal du bruke en betegnelse som allerede finnes, må du undersøke kravene til akkurat den. At gården ligger i riktig område, er ikke alene et svar på om produktet kan bruke navnet.

Lokalmat.no: Gjør produktet forståelig for innkjøperen

Lokalmat.no er stiftelsens nasjonale portal for lokalmat og drikke. Der kan blant annet butikker, restauranter og andre innkjøpere finne produsenter og produkter. Portalen og Spesialitet-ordningen henger sammen gjennom kravene til registrering og egenrevisjon, men har forskjellige formål.

Forbered et produktark som gjør det lett å vurdere en leveranse: pakningsstørrelse, holdbarhet, oppbevaring, tilgjengelige mengder, leveringsområde og kontaktperson. En oppdatert profil er et utgangspunkt for salgssamtalen; avtal pris, bestilling og levering med kjøperen.

Vil du heller møte forbrukeren direkte, kan du sammenligne dette med salg gjennom en REKO-ring.

Hva koster ordningene?

Kontrollert 23. oktober 2026: På siden for nye Nyt Norge-brukere oppgis et søknadsgebyr på 10 310 kroner og en årlig merkebrukeravgift fra 10 310 til 618 600 kroner, basert på omsetningen året før. Be om gjeldende pris og beregningsgrunnlag for din virksomhet. Dette er ikke felles priser for stiftelsens øvrige ordninger.

Budsjetter også med arbeidet rundt ordningen: dokumentasjon, eventuell faglig bistand, kontroll, etikettendringer og løpende oppfølging. Før du bestemmer deg, avklar hva innkjøperne dine faktisk etterspør. Et merke bør ha en tydelig oppgave i salget eller dokumentasjonen.

Sjekkliste før du søker eller trykker emballasje

Dette er Bondeguidens forslag til forberedelser. Bruk ordningens egne krav til den formelle søknaden.

1. Velg et konkret mål: Hva trenger kunden eller varemottakeren å vite, og hvilken ordning svarer på det?
2. Avgrens produktet: Samle oppskrift, råvareopprinnelse, produksjonssted og ansvarlig virksomhet.
3. Få kostnadene skriftlig: Skill mellom søknad, årlig betaling, kontroll og arbeidet du må gjøre selv.
4. Avklar tillatt bruk: Hvilket produkt, hvilken variant og hvilken emballasje omfattes av godkjenningen?
5. Planlegg endringer: Hvem følger opp når oppskrift, råvareleverandør eller produksjonssted endres?
6. Vent med ferdigtrykte etiketter: Få avklart godkjenning og designkrav før du bestiller et stort opplag.

Merkeordninger erstatter ikke pliktene som matprodusent. Se også vår oversikt over krav fra Mattilsynet ved lokalmat og gårdsbutikk.