Matsikkerhet og mattrygghet: Hva er forskjellen?

    Matvarer i en papirpose. Illustrasjonsfoto fra Bondeguidens bildearkiv.

    🌾Jordbruk og produksjon

    Matsikkerhet og mattrygghet: Hva er forskjellen?

    Begrepene brukes ofte om hverandre, men beskriver forskjellige oppgaver. Her forklarer vi forskjellen og viser hvordan du kan starte en beredskapssamtale på gården.

    Gro 2 min lesetid
    • Matsikkerhet gjelder tilgang til nok, trygg og næringsrik mat.
    • Mattrygghet gjelder at maten ikke gjør oss syke ved tiltenkt bruk.
    • Kartlegg gårdens kritiske avhengigheter og øv på prioriterte hendelser.

    Matsikkerhet handler om at mennesker har tilgang til tilstrekkelig, trygg og næringsrik mat. Mattrygghet handler om at maten er trygg å spise når den håndteres og brukes som forutsatt. Begge deler er viktige, men de krever ulike spørsmål og tiltak.

    Landbruks- og matdepartementets forklaring av matsikkerhet gir grunnlaget for dette skillet. At en vare er tilgjengelig i butikken, er ikke alene dokumentasjon på mattrygghet. At den enkelte varen er trygg, sier heller ikke at alle har økonomisk eller fysisk tilgang til nok mat.

    Fire begreper i matberedskapen

    BegrepHva diskusjonen handler om
    MatsikkerhetTilgang til nok og egnet mat over tid.
    MattrygghetAt maten ikke medfører helsefare ved tiltenkt bruk.
    SelvforsyningHvor stor del av matforbruket som dekkes av norsk produksjon, med en oppgitt beregningsmåte.
    BeredskapForberedelser for å kunne håndtere forstyrrelser og hendelser.

    Se også hva de norske selvforsyningstallene viser. En høyere selvforsyningsgrad og en gjennomarbeidet plan for driftsavbrudd svarer på forskjellige deler av utfordringen.

    Hva må fortsette å fungere på din gård?

    DSB anbefaler virksomheter å identifisere kritiske aktiviteter og kartlegge avhengigheter. Det omfatter blant annet personell, strøm, drivstoff, IT og leveranser. Ansvar må være avklart, planene kjent og løsningene øvd på.

    Bruk dette som utgangspunkt for en samtale med de som faktisk utfører arbeidet. Våre eksempler på spørsmål til gården er:

    • Hvilke oppgaver må løses først dersom driften forstyrres?
    • Hvordan oppdages svikt i vann, ventilasjon, kjøling eller andre viktige systemer?
    • Hvem kontakter mottaker, servicepersonell og avløser?
    • Hvor finnes driftsinstrukser og kontaktliste når internett eller telefonen ikke er tilgjengelig?
    • Hvilke reserveløsninger er avklart med fagfolk, og hvem kan bruke dem?

    Øv på ett avbrudd om gangen

    Velg en hendelse som er relevant for driften, og gå gjennom den rundt bordet. Skriv ned hva som er avklart, hva dere antar, og hva som må undersøkes. En navngitt ansvarlig og en dato for oppfølging gjør listen lettere å bruke.

    Ikke la en tenkt reserveløsning bli stående som en ferdig løsning i planen. Skill mellom utstyr du har, avtaler du har inngått, og muligheter som fortsatt må vurderes. Tekniske og matfaglige krav må avklares for egen produksjon.

    Bruk begrepene presist overfor kundene

    Norsk eller lokal opprinnelse sier noe om tilknytning, men er ikke i seg selv dokumentasjon på at maten er tryggere enn andre varer. Fortell hvilke rutiner og egenskaper du kan dokumentere, og unngå å bruke en generell beredskapsfortelling som et produktbevis.

    Kilder og kontroll

    Kildegrunnlag kontrollert . Kontrollen gjelder hovedpåstander og lenkede kilder i denne tekstversjonen. Sjekklister og vurderingsspørsmål er redaksjonelle råd. Ordninger og vilkår må kontrolleres for egen produksjon og søknadsår.

    En kildekontroll er ikke en uavhengig produkttest eller en garanti for resultatene på din gård.